Advarsel: Dette er et skikkelig jenteinnlegg som handler om følelser og mensen og sånt.
Jeg har lenge følt at jeg ikke er helt meg selv. Jeg blir fort irritert over småting, når jeg blir sinna blir jeg kjempesinna, og jeg blir veldig fort lei meg. Dette har pågått i over et år, og jeg har tenkt at det er stress, en ny hverdag som tobarnsmor eller noe lignende som har forårsaket det.
Men jo mer jeg tenkte på det, jo mer kjente jeg det igjen som sånn jeg hadde det i puberteten. Ja, jeg er irritert over noe som faktisk er irriterende, men kroppen min tar liksom litt over sier at det er KJEMPEIRRITERENDE og jeg klarer ikke beherske deg helt. Det samme gjelder nedturene. Og jeg kom til den konklusjonen at det var nødt til å være den hormonspiralen jeg fikk satt inn etter Minsten ble født.
Da jeg fikk time for å få den satt inn hadde jeg bestemt meg for å få en kobberspiral. Jeg er ikke noe fan av å bruke medikamenter over lengre tid hvis det ikke er høyst nødvendig, og spesielt ikke hormoner. Men så leste jeg at man kunne få større mensblødninger av en kobberspiral, og at en hormonspiral faktisk kunne gjøre at du ikke blødde i det hele tatt. Null mensen i fem år framover? Ja, takk! Og dessuten har det blitt gjort forskning som tyder på at hormonspiral faktisk halverer sjansen for å få livmorhalskreft. Ikke så ille det heller. Dessuten er det også den prevansjonen som gir ut minst hormoner (utenom kondomer og kobberspiral, så klart). Så da dagen kom valgte jeg altså hormonspiral, og var fornøyd med det.
Devil in disguise?
Men så er vi her da, at jeg mistenker det lille vidunderet for å gjøre meg til en sinnamamma som har mye kortere lunte enn det jeg selv synes er okay. Og jeg fikk time til å få den fjernet. Så fredag morgen lå jeg og stirret i det hvite taket på legekontoret mens legen letet etter trådene og sa: «Det kan hende du kjenner et lite nykk…» (Det gjorde ikke noe vondt altså, men celleprøven som han tok etterpå var det litt verre med.) Den forrige legen hadde i det minste en vrimleplakat som man kunne underholde seg litt…
Og nå håper, håper, håper jeg at humøret skal bli bedre, at jeg kan være litt mer tålmodig, og rett og slett hyggeligere enn jeg har følt meg det siste året. Produsentene av spiralen sier selv at det ikke er noen særlige bivirkninger som går på humøret, så vi får bare vente og se.
To be continued.
